I 4/06 er et nummer om oversettelse uten en eneste oversettelse fra et nasjonalspråk til et annet. Det vil si: et nummer med oversettelser som ikke handlet om mottakerspråkets evne til å assimilere tekster skrevet på et annet språk, men om oversettelse som skrivemåte. Eksempelvis amerikansks Joyelle McSweeneys oversettelse av Aeniden til en amerikansk kontekst, canadiske Oana Avasilichioaei og Erín Moures transmuteringer av et dikt av rumenske Nichita Stănescu, finske Aki Salmelas googleoversettelser eller amerikanske Rodrigo Toscanos «body-movement translation» «Spine».
Nypoesi 1/07 inneholder flere oversettelser, essays og en transponering av canadiske bp Nichols Translating Translating Apollinaire til en nordisk kontekst (i den grad en slik faktisk finnes), med en avstikker tilbake til Canada. Av innholdet: Charles Bernstein, Leevi Lehto og Jörgen Gassilewskis homofone og semantiske oversettelser av Bernsteins «gibberish poem» «Johnny Cake Hollow», dikt og essays av meksikanske Heriberto Yépez og nye arbeider av Mette Moestrup, Joar Tiberg, Craig Dworkin, Martin Högström og Sharks i tillegg til en rekke andre nordiske forfattere.
Til sammen tekster på 16 språk av et 40-tals forfattere fra 13 land. God lesning.
*
1. tillegg: Innledning til Landskapsinteriør oversatt
27. mai 1975, på flyet til Toronto, etter å ha deltatt på den 8. internasjonale lydpoesifestivalen i London, utilfreds med visse sider ved sitt eget forfatterskap, med en følelse av at det fantes mer å lære, flere begrensninger å bryne seg på, og bryte ned, med en forestilling om en undersøkelse hvor kreativiteten utelukkende befant seg på den formale oppfinnsomhetens nivå og ikke på innholdets, begynte bp Nichols på det som skulle bli Translating Translating Apollinaire. Utgangspunktet var det første diktet han hadde publisert, «Translating Apollinaire», som ved utgivelsen av Translating Translating Apollinaire – A Preliminary Report i 1978 var blitt bearbeidet via 55 ulike systemer, 55 metoder for å oversette diktet fra canadisk til canadisk. Rapporten inneholder 32 av dem.
Landskapsinteriør oversatt er en transponering av bp Nichols prosjekt til en nordisk kontekst (i den grad en slik faktisk finnes), med en avstikker til Canada. Mange av bp Nichols metoder er fulgt, andre har kommet til. Utgangspunktet er Jørn H. Sværens oversettelse av Jörgens Gassilewskis «Landskapsinteriör» i Audiatur – Katalog for ny poesi (2005). «Landskapsinteriör» finnes i portarnas bilder (Bonniers, 1999).
Om Landskapsinteriør oversatt faktisk handler om oversettelse kan diskuteres. Kanskje handler dette heller om tekster som leser, viser fram, bretter ut, måler opp, avtegner, forenkler, forvansker, sporer, skanderer, analyserer, dekomponerer, trakterer, manipulerer, preparerer, omarrangerer, ignorerer, peker inn i, ut av og skriver videre på enkelte nivåer i «Landskapsinteriør», om oversettelser som kort sagt utspiller seg under og over diktets nivå. Hvor «Landskapsinteriör» befinner seg på dette kartet er uvisst.
Landskapsinteriør oversatt er ikke et avsluttet prosjekt. Nye versjoner er med andre ord velkomne.
*
2. tillegg:
Dette nummeret av nypoesi kommer et par dager etter at «venstresidas dagsavis», Klassekampen, har lagt opp til en debatt om norsk samtidspoesi. Debattopplegget kommer i etterkant av en artikkel avisas litteraturredaktør Bendik Wold har publisert i «Norges eldste litteraturtidskrift», Vinduet. Rammen for debatten er kjent: «Det heter seg at poesien er i krise. Den leses ikke. Den forstås ikke. Den har ingen samfunnsmessig betydning». Og karakteristikkene av de uforståelige, ikke-kommuniserende har vi også hørt før, senest de siste ukene i Sverige: «vår tids språkmaterialisme, også kjent under faner som écriture- eller language-poesi». Som i Bendik Wolds Clement Greenberg-informerte versjon «dyrker det sjangerspesifikke», «fullt sysselsatt med å rense diktet for ’enhver egenskap som kunne tenkes å være lånt fra eller stamme fra et annet medium’».
Vi skal ikke gå inn i den debatten her, men bare bemerke et mer enn problematisk premiss i Wolds artikkel. Han skriver blant annet:
«Poetene vi her har med å gjøre, preker sjelden politikk. Og hvorfor skulle de? Poesien lar seg uansett ikke oversette til andre diskurser. Diktets suverenitet er absolutt: Ethvert forsøk på begrepsliggjøring innebærer en «reduksjon». Argumenter hører politikken, journalistikken og vitenskapene til. Derfor skriver disse dikterne sjelden eller aldri essays […] Kritiske innvendinger lar man helst stå ukommentert, slik at offentligheten etter hvert kommer til å betvile avsenderens intelligens.»
Wold regner med andre ord ikke diktet som en offentlig ytring, men krever at poetene må skrive essays som «oversetter» diktene til det språket Wold selv definerer som et gangbart offentlig språk (et språk vi må formode at Wolds egen artikkel gir et eksempel på).
At ordet «offentlighet» brukes i en sentrum/periferidiskurs, hvor brukeren som regel snakker innenfra sentrum og bruker det til å plassere andre aktører i periferien eller til og med utenfor «offentligheten», ofte begrunnet med at disse aktørene selv ikke ønsker å delta, er ikke uvanlig, men at litteraturredaktøren i «venstresidas dagsavis» krever at andre må være sin egen tolk, og dermed allerede ha godtatt å snakke det språket «offentlighetens» selvoppnevnte portvoktere selv snakker, kommer som en overraskelse.
Mener Wold virkelig at det ikke bare er mulig, men også påkrevd å oversette alle språklige ytringer til den sentraliserende norske offentlige diskursen han selv praktiserer, og at dette er et premiss for at de skal kunne regnes som offentlige ytringer i Norge? I så tilfelle: går da ikke helt vesentlige kvaliteter ved diktet, og dermed også språket, tapt for offentligheten? To eksempler: Ville et essay om eller en anmeldelse i Klassekampen av Mette Moestrups «Hvid Kvinne M.M» erfares på samme måte som man erfarer denne teksten i dette nummeret av nypoesi? Ville en kronikk i Klassekampen om Heriberto Yépezs essays og dikt, som både handler om og praktiserer ulike problemstillinger rundt oversettelse, språklige og kulturelle hierarkier og forholdet dikt/essay, si det samme til en norsk leser som det denne meksikanske poetens tekster gjør, på norsk og på engelsk, i et norsk, skandinavisk og internasjonalt nettidskrift for samtidspoesi?
Operer ikke Wold med et litteraturbegrep hvor teksten er totalt upåvirket av den konteksten den publiseres og leses i, og av teksten og leserens eget språk? Kanskje er det derfor hans egen tekst så uproblematisk kan overføres fra Vinduet til Klassekampen? Fordi de begge befinner seg godt innenfor en sentraliserende nasjonal diskurs og kontekst Wold selv behersker.
Tekstene i nypoesi er ytringer i den norske offentligheten. Fordi vi sier at de er det. At disse ytringene kommer i et nettidsskrift som også publiserer tekster på svensk, dansk, finsk, islandsk, amerikansk osv., og dermed også plasserer seg i og er henvendt andre kontekster enn den norske, er også å regne som en ytring i den norske offentligheten. En ytring som blant annet stiller spørsmål ved Wolds nasjonale fokus og krav om at alle skal snakke samme språk. Og som i stedet for å fokusere på en poesi man ikke vil ha, framhever og introduserer en poesi man gjerne ser mer av. Hvilken poesi er det Wold foretrekker? Finnes den?
Et eksperiment: teksten under er et dikt. Fordi vi sier at det er det. Utsier dette diktet det samme som det de samme ordenen i den samme rekkefølgen gjør i Wolds artikkel i Vinduet? Utsier dette diktet det samme i denne pressemeldingen som i kommentarfeltet på denne bloggen? Og hvordan ville dette diktet bli seende ut oversatt til en annen diskurs, for eksempel i en kronikk i Klassekampen?
POETENE vi her
har med å
gjøre preker sjelden
politikk. Og hvorfor
skulle de? Poesien
lar seg uansett
ikke oversette til
andre diskurser. Diktets
suverenitet er absolutt
Ethvert forsøk på
begrepsliggjøring innebærer en
«reduksjon». Argumenter hører
politikken, journalistikken og
vitenskapene til. Derfor
skriver disse dikterne
sjelden eller aldri
essays. Kritiske innvendinger
lar man helst
stå ukommentert, slik
at offentligheten etter
hvert kommer til
å betvile avsenderens
intelligens
No comments:
Post a Comment