Biskops Arnö d.11.5.07

Ping Huang in the ring ...

Marianne Ping Huang har en kommentar til det norske poesirabalder i dagens Information, findes i kommentarfeltet.

Vagant 2/07 ute nå

Tema: Estetikk og politikk | 144 sider | Guy Debord | Sara Stridsberg | Gisle Selnes | Thomas Pynchon | Karin Haugen | Finn Iunker | Susan McManus | Jacques Rancière | Fredric Jameson | Noam Chomsky | Johan Jönson | Counterpunch | Forlaget Manifest | Fem årstider | Cormac McCarthy | Sigurd Tenningen | Jenny Högström | Tue Andersen Nexø | Mikkel Bolt | Moa Schulman | Tova Gerge | m.fl.

Mer her.

A commercial break for ntamo

Four new books that should be readable all over Scandinavia:

Jyrki Pellinen: Kuuskajaskari
A seminal work by the Finnish Second Generation Modernist virtuoso, together with an English translation, Afterword, and Notes by Leevi Lehto. "And as we now think and not a single thought goes as far up as the head."

Janna Kantola: Anteckningar från grannlandet
On translation of and by Saarikoski, Ekelöf, Joyce, Michaux. A book of essays - på svenska - by a Finnish literary scholar. "Inget folk är ensamt i sin litteratur".

Tuula Hökkä (ed.): Toiset ambivalentit äänet
Essays by female scholars on Nordic female poetics - Eldrid Lunden, Gunvor Hofmo, Eeva-Liisa Manner, Betti Alver, and Debora Vaarandi, in Norwegian, Finnish, Estonian, and/or English. "The other, ambivalent voices."

Aki Salmela: Word In Progress
Poems in Barbaric English by Aki Salmela, a young Finnish poet. "Funny no one paid sidewalkany attentacrossthion, I thong. lt consoliugh me, it fel me good."

http://ntamo.blogspot.com

Rett Kopi

På fredag lanseres årets viktigste norske utgivelse.

If It Doesn't Exist on the Internet, It Doesn't Exist

Shhhh... the new radicalism is paper. Right. Publish it on a printed page and no one will ever know about it. It's the perfect vehicle for terrorists, plagiarists, and for subversive thoughts in general. In closing, if you don't want it to exist -- and there are many reasons to want to keep things private -- keep it off the web.

-- sikkert en del av bidragsyterne & leserne til denne bloggen som har lest Kenneth Goldsmiths artikkel før? Rimelig relevant sak i alle fall.

An ongoing conversation

Herr Wold har nu svaret Herr Opstad, mere her.

Kritikk og Avantgarde

Denne her konference ser ud til at ligge i god forlængelse af BA-seminaret - der vil være flere gengangere tilstede også, blandt andet vil Audun Lindholm, Anna Hallberg og jeg sidde i panel sammen. Dér vil der sikket blive lejlighed til at høre anden halvdel af Auduns tese om hvad der er sket i Norge, hvordan det kan være at de alternative tidsskrifts- og forlagsmiljøer er blomstret sådan op i løbet af de sidste år.

NB! Deadline på Call for papers om bare tre dage (15. juni)!

//Martin Glaz Serup

*

- En konferanse om litterære tidsskrifter i Norge
NTNU, Trondheim 5. – 6. oktober 2007

Nordisk nettverk for avantgardestudier og forskningsprosjektet Norsk litteraturkritikks historie 1870-2000 inviterer til tidsskriftkonferanse ved NTNU i Trondheim fredag 5. og lørdag 6. oktober 2007.

Litterært orienterte tidsskrifter har helt siden 1700-tallet spilt en viktig rolle i europeisk offentlighetsutvikling, både som premissleverandører for en kritisk resonnerende offentlighet og som arena for utforskning av nye estetiske og ideologiske posisjoner. I dag synes kommersialiseringen av journalistikk og bokbransje å ha skapt et fornyet behov for tidsskrifter som gir rom for kritisk refleksjon og litterær eksperimentering.

Under overskriften Kritikk og avantgarde vil konferansen belyse noen sentrale historisk nedfelte funksjonsmåter som strukturerer den litterære tidsskriftoffentligheten i Norge. Det gjelder blant annet:

• Dynamikken mellom institusjonstilknyttede tidsskrifter og mindre, unglitterære tidsskrifter (little magazines, petites reuves)
• Poetologiske og generasjonsmessige interessekonflikter som griper inn i selve kampen om litteraturhistorien.
• Arbeidsdelingen mellom leserorienterte og forfatterstyrte publikasjoner, som ofte viser seg gjennom ulik vektlegging av kritisk opplysning og litterær praksis, av vurdering og lesning, av sakprosa og skjønnlitteratur.
• Tidsskrift som for avantgardens skjønnlitterære utforskning og eksperimentering med nye litteraturkritiske former.
• Internett som publiseringsmedium legger til rette for nye typer tidsskrifter, som på den ene siden utvider rammene for estetisk utfoldelse ved å innby til flermediale og dialogiske uttrykksformer, og som på den andre siden opphever litteraturfeltets geografiske begrensninger.
• Hvordan nettidsskriftene er med på å skape en dynamisk fellesnordisk kritisk offentlighet.

Både forskere og tidsskriftaktører inviteres til å bidra ved konferansen. Det er plass til 10-15 foredrag med 30 minutters varighet. Deltakere både med og uten egne foredrag er hjertelig velkomne.

Call for Papers:
Påmelding og abstract (ca. 250 ord) sendes til Sissel Furuseth sissel.furuseth@hf.ntnu.no eller Bodil Børset bodil.borset@hf.ntnu.no innen 15. juni 2007.

Arrangørene tar sikte på å utarbeide en vitenskapelig antologi i kjølvannet av konferansen der de enkelte bidragene publiseres som artikler. Publikasjonen vil danne grunnlag for to større prosjekter for kartlegging av norsk kritikkhistorie og nordisk avantgardehistorie.


Praktisk informasjon
Konferansen vil finne sted i Suhmhuset i Gunnerursgate 6, som er en del av Vitenskapsmuseet ved NTNU i Trondheim. Utgifter til reise og opphold dekkes i hovedsak av deltakerne selv. Program og mer detaljert informasjon om konferansen vil bli sendt ut til alle påmeldte ved utgangen av august.

nypoesi 1/7 er ute

Nypoesis dobbeltnummer 4/06 og 1/07 har hatt «Oversettelsen» som arbeidstittel.

I 4/06 er et nummer om oversettelse uten en eneste oversettelse fra et nasjonalspråk til et annet. Det vil si: et nummer med oversettelser som ikke handlet om mottakerspråkets evne til å assimilere tekster skrevet på et annet språk, men om oversettelse som skrivemåte. Eksempelvis amerikansks Joyelle McSweeneys oversettelse av Aeniden til en amerikansk kontekst, canadiske Oana Avasilichioaei og Erín Moures transmuteringer av et dikt av rumenske Nichita Stănescu, finske Aki Salmelas googleoversettelser eller amerikanske Rodrigo Toscanos «body-movement translation» «Spine».

Nypoesi 1/07 inneholder flere oversettelser, essays og en transponering av canadiske bp Nichols Translating Translating Apollinaire til en nordisk kontekst (i den grad en slik faktisk finnes), med en avstikker tilbake til Canada. Av innholdet: Charles Bernstein, Leevi Lehto og Jörgen Gassilewskis homofone og semantiske oversettelser av Bernsteins «gibberish poem» «Johnny Cake Hollow», dikt og essays av meksikanske Heriberto Yépez og nye arbeider av Mette Moestrup, Joar Tiberg, Craig Dworkin, Martin Högström og Sharks i tillegg til en rekke andre nordiske forfattere.

Til sammen tekster på 16 språk av et 40-tals forfattere fra 13 land. God lesning.

*

1. tillegg: Innledning til Landskapsinteriør oversatt

27. mai 1975, på flyet til Toronto, etter å ha deltatt på den 8. internasjonale lydpoesifestivalen i London, utilfreds med visse sider ved sitt eget forfatterskap, med en følelse av at det fantes mer å lære, flere begrensninger å bryne seg på, og bryte ned, med en forestilling om en undersøkelse hvor kreativiteten utelukkende befant seg på den formale oppfinnsomhetens nivå og ikke på innholdets, begynte bp Nichols på det som skulle bli Translating Translating Apollinaire. Utgangspunktet var det første diktet han hadde publisert, «Translating Apollinaire», som ved utgivelsen av Translating Translating Apollinaire – A Preliminary Report i 1978 var blitt bearbeidet via 55 ulike systemer, 55 metoder for å oversette diktet fra canadisk til canadisk. Rapporten inneholder 32 av dem.

Landskapsinteriør oversatt er en transponering av bp Nichols prosjekt til en nordisk kontekst (i den grad en slik faktisk finnes), med en avstikker til Canada. Mange av bp Nichols metoder er fulgt, andre har kommet til. Utgangspunktet er Jørn H. Sværens oversettelse av Jörgens Gassilewskis «Landskapsinteriör» i Audiatur – Katalog for ny poesi (2005). «Landskapsinteriör» finnes i portarnas bilder (Bonniers, 1999).

Om Landskapsinteriør oversatt faktisk handler om oversettelse kan diskuteres. Kanskje handler dette heller om tekster som leser, viser fram, bretter ut, måler opp, avtegner, forenkler, forvansker, sporer, skanderer, analyserer, dekomponerer, trakterer, manipulerer, preparerer, omarrangerer, ignorerer, peker inn i, ut av og skriver videre på enkelte nivåer i «Landskapsinteriør», om oversettelser som kort sagt utspiller seg under og over diktets nivå. Hvor «Landskapsinteriör» befinner seg på dette kartet er uvisst.

Landskapsinteriør oversatt er ikke et avsluttet prosjekt. Nye versjoner er med andre ord velkomne.

*

2. tillegg:

Dette nummeret av nypoesi kommer et par dager etter at «venstresidas dagsavis», Klassekampen, har lagt opp til en debatt om norsk samtidspoesi. Debattopplegget kommer i etterkant av en artikkel avisas litteraturredaktør Bendik Wold har publisert i «Norges eldste litteraturtidskrift», Vinduet. Rammen for debatten er kjent: «Det heter seg at poesien er i krise. Den leses ikke. Den forstås ikke. Den har ingen samfunnsmessig betydning». Og karakteristikkene av de uforståelige, ikke-kommuniserende har vi også hørt før, senest de siste ukene i Sverige: «vår tids språkmaterialisme, også kjent under faner som écriture- eller language-poesi». Som i Bendik Wolds Clement Greenberg-informerte versjon «dyrker det sjangerspesifikke», «fullt sysselsatt med å rense diktet for ’enhver egenskap som kunne tenkes å være lånt fra eller stamme fra et annet medium’».

Vi skal ikke gå inn i den debatten her, men bare bemerke et mer enn problematisk premiss i Wolds artikkel. Han skriver blant annet:

«Poetene vi her har med å gjøre, preker sjelden politikk. Og hvorfor skulle de? Poesien lar seg uansett ikke oversette til andre diskurser. Diktets suverenitet er absolutt: Ethvert forsøk på begrepsliggjøring innebærer en «reduksjon». Argumenter hører politikken, journalistikken og vitenskapene til. Derfor skriver disse dikterne sjelden eller aldri essays […] Kritiske innvendinger lar man helst stå ukommentert, slik at offentligheten etter hvert kommer til å betvile avsenderens intelligens.»

Wold regner med andre ord ikke diktet som en offentlig ytring, men krever at poetene må skrive essays som «oversetter» diktene til det språket Wold selv definerer som et gangbart offentlig språk (et språk vi må formode at Wolds egen artikkel gir et eksempel på).

At ordet «offentlighet» brukes i en sentrum/periferidiskurs, hvor brukeren som regel snakker innenfra sentrum og bruker det til å plassere andre aktører i periferien eller til og med utenfor «offentligheten», ofte begrunnet med at disse aktørene selv ikke ønsker å delta, er ikke uvanlig, men at litteraturredaktøren i «venstresidas dagsavis» krever at andre må være sin egen tolk, og dermed allerede ha godtatt å snakke det språket «offentlighetens» selvoppnevnte portvoktere selv snakker, kommer som en overraskelse.

Mener Wold virkelig at det ikke bare er mulig, men også påkrevd å oversette alle språklige ytringer til den sentraliserende norske offentlige diskursen han selv praktiserer, og at dette er et premiss for at de skal kunne regnes som offentlige ytringer i Norge? I så tilfelle: går da ikke helt vesentlige kvaliteter ved diktet, og dermed også språket, tapt for offentligheten? To eksempler: Ville et essay om eller en anmeldelse i Klassekampen av Mette Moestrups «Hvid Kvinne M.M» erfares på samme måte som man erfarer denne teksten i dette nummeret av nypoesi? Ville en kronikk i Klassekampen om Heriberto Yépezs essays og dikt, som både handler om og praktiserer ulike problemstillinger rundt oversettelse, språklige og kulturelle hierarkier og forholdet dikt/essay, si det samme til en norsk leser som det denne meksikanske poetens tekster gjør, på norsk og på engelsk, i et norsk, skandinavisk og internasjonalt nettidskrift for samtidspoesi?

Operer ikke Wold med et litteraturbegrep hvor teksten er totalt upåvirket av den konteksten den publiseres og leses i, og av teksten og leserens eget språk? Kanskje er det derfor hans egen tekst så uproblematisk kan overføres fra Vinduet til Klassekampen? Fordi de begge befinner seg godt innenfor en sentraliserende nasjonal diskurs og kontekst Wold selv behersker.

Tekstene i nypoesi er ytringer i den norske offentligheten. Fordi vi sier at de er det. At disse ytringene kommer i et nettidsskrift som også publiserer tekster på svensk, dansk, finsk, islandsk, amerikansk osv., og dermed også plasserer seg i og er henvendt andre kontekster enn den norske, er også å regne som en ytring i den norske offentligheten. En ytring som blant annet stiller spørsmål ved Wolds nasjonale fokus og krav om at alle skal snakke samme språk. Og som i stedet for å fokusere på en poesi man ikke vil ha, framhever og introduserer en poesi man gjerne ser mer av. Hvilken poesi er det Wold foretrekker? Finnes den?

Et eksperiment: teksten under er et dikt. Fordi vi sier at det er det. Utsier dette diktet det samme som det de samme ordenen i den samme rekkefølgen gjør i Wolds artikkel i Vinduet? Utsier dette diktet det samme i denne pressemeldingen som i kommentarfeltet på denne bloggen? Og hvordan ville dette diktet bli seende ut oversatt til en annen diskurs, for eksempel i en kronikk i Klassekampen?

POETENE vi her
har med å

gjøre preker sjelden
politikk. Og hvorfor

skulle de? Poesien
lar seg uansett

ikke oversette til
andre diskurser. Diktets

suverenitet er absolutt
Ethvert forsøk på

begrepsliggjøring innebærer en
«reduksjon». Argumenter hører

politikken, journalistikken og
vitenskapene til. Derfor

skriver disse dikterne
sjelden eller aldri

essays. Kritiske innvendinger
lar man helst

stå ukommentert, slik
at offentligheten etter

hvert kommer til
å betvile avsenderens

intelligens

Writing, Identity, and Copyright in the Net Age

Jobber med Kathy Acker lige nu og kom i tanke om den her tekst som jeg desværre for en tid rent havde glemt.

Krise?

Jeg vet ikke, jeg klarer liksom ikke helt å komme i krisestemning, til tross for at det slås alarm både her og der.

Nå er det Klassekampens litteraturredaktør Bendik Wold som roper opp om en krise i norsk poesi. I en artikkel i Vinduet med tittelen "Dikt som religionserstatning. Eller: Hva er galt med norsk samtidspoesi?" runder han av slik: "Poesien er en litt merkelig onkel vi møter bare et par ganger i året - vi hadde aldri holdt ut med ham til hverdags, men han løfter stemningen rundt middagsbordet andre juledag, det skal han ha. Da får det ikke hjelpe at han er elitist og antidemokrat. Fest er tross alt fest! Høytid er høytid! Og poesi er poesi."
Vel, hva skal man si... jeg for min del har et ganske hverdagslig forhold til denne merkelige onkelen, men så er jeg vel en slags elitist, i det minste, om ikke akkurat antidemokrat.

Ellers har visst debatten på Kritikers nettsider om krisen i kritikken stilnet, men jeg kom nettopp over et interessant innlegg fra Stefan Kjerkegaard som han har postet på sin egen blogg, her.

Hubert & The iPod of Bourdieu.

Den svenska poesidebatten...

...som, utan påtagliga resultat, förts på kultursidorna på sistone finns nu sammanfattad här, för den som till äventyrs är intresserad. (Jag kan inte uppriktigt rekommendera någon att ägna tid åt saken.)

Ur ett "alternativ publicering/litterär innovation"-perspektiv kan man förstås fråga sig: Vilken av parterna, om någon, representerar "traditionell publicering" och vilken, om någon, representerar "alternativ" eller "innovativ" publicering? Beror graden av "alternativitet" på vad man publicerar, eller var man gör det?

PS. Och en mer komplett länklista här.